Rastløs og savn

hvordan kan man savne noe man aldri har opplevd?

hvordan kan man savne noe man egentlig ikke vet hva er?

hvordan savner man noe man aldri har hatt?

jeg er rastløs fortiden.

rastløs og litt redd.

jeg har flere ganger siste ukene tenkt "jeg savner spank"

"jeg skulle så gjerne hatt en runde med pisken"

jeg har aldri vært i et bdsm forhold

jeg vet egentlig ikke hva det vil si engang

jeg har aldri hatt en Mester.

vet ikke engang om jeg vil klare å tilfredstille En.

jeg har fått oppleve litt på RBK turene

det setter igjen en lengsel etter noe mer

en lengsel etter å få oppleve noe jeg ikke vet hva er

og lengselen sitter der, så dypt og så veldig at jeg blir litt redd.

jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne lengselen...

En takk til RBK

jeg har de siste månedene sett en forandring i megselv..

en posetiv forandring!

jeg har gått fra hun stille sjenerte jenta, som ikke turde melde seg på hytteturene til RBK pågrunn av alt det skummle som helt sikkert skjedde der, og ikke minst de skummle menneskene som var med!

til hun som nå er fast invetar på di samme hytteturene, og mer en gjerne legger ut bilder av halvnaken meg på et forum! Ikke minst, sole meg toppløs blandt, noe jeg mener er, masse folk som jeg egentlig ikke kjente! *rødmer*

jeg sitter her, midt i juli, og kan ikke VENTE til høsten kommer, og første hytteturen til RBK for høsthalvåret!

for en forandring *ler*

joda, jeg er fortsatt sjenert (på noen områder), jeg rødmer enda lett og jeg kan fortsatt trekke meg litt vekk.. men jeg er mer den MEG som jeg så gjerne har hatt lyst til å være!

og alt dette takker jeg den flotte gjengen i RBK for.. Tusen takk for at dere tok meg inn, og har hjulpet meg så masse!

hvem er kattepus

Jeg er ung, spessielt til sinns, jeg er usikker, jeg er sjenert, jeg rødmer lett.

jeg er uskikkelig, egenrådig, sta og frekk. Jeg er apsolut ingen perfrekt sub. jeg er uslipt.

jeg trenger en Dom som er villig til å bruke tid på meg, tid, tolmodighet, omtanke. Men som også er streng, bestemt og vet hvor Han vil ha meg.


Mange kan være dominante, men å være Mester krever noe mer... En Mester greier å bringe frem min underkastelse ... uten å tvinge den frem med frykt - heller lokkes den frem med respekt, med tillit, med en følelse av at her vil jeg høre til, ham vil jeg lystre.

en Mester er den personen som både klarer å mestre meg, men også å lære meg å mestre meg selv.

*fast inventar på RBK sine hytteturer*