men når jeg tenker, så er det ikke bare tanker, men også bilder.
jeg ser bilder av hva som har vært, jeg ser bilder av hva som kan skje og jeg ser bilder av hva som kanskje kommer.
når disse tankene, disse bildene dukker opp, kjenner jeg den kjente sitringen, den som jeg kjenner når Du er her, når Du setter DET blikket i meg.
Det blikket som sier så mye, som viser så tydelig hvem Du er, og hvor Du vil ha meg.
Det blikket som jeg er blitt så glad i, og likevel frykter, litt.
Den sitringen jeg kjenner rett jeg kjenner hånden din mot stumpen min, kjenner varmen som brer seg etter slaget.
Den sitringen jeg kjente nå sist, når du la hånden over halsen min. Sitringen jeg kjenner når jeg ser deg i øyene. og sitringen jeg kjenner bare ved å tenke på dette *rødmer*
jeg er blitt så glad i deg.
